Dagens arvelov legger ikke opp til automatisk arverett for samboere på lik linje som for ektefeller. I mange tilfeller kreves det arveplanlegging for å sikre hverandre i tilfelle en av dem går bort. Hvordan arven fordeles avhenger i stor grad om man har felles barn, særkullsbarn eller ingen barn.

Hvem regnes som samboere?

Det følger av arveloven § 2 at samboere regnes som personer over 18 år som bor sammen med enn annen person over 18 år i et ekteskapslignende forhold. Hva som legges i ekteskapslignende forhold er ikke nærmere definert, men typiske tegn er at man oppfatter seg selv som et par, har en viss felles økonomi og har eller har hatt en seksuell relasjon. Studentkollektiv eller andre husstandsfelleskap der man ikke har en form for kjæresteforhold, faller utenfor.

Samboere med felles barn

Etter dagens arvelov har samboere med felles barn rett på minstearv tilsvarende 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det utgjør per i dag 425 596 kroner. (Grunnbeløp på 106 399 kroner per 1. mai 2021). Dette følger direkte av loven og det er ikke behov for å stadfeste dette i testament.

Det er adgang til å utvide gjenlevende samboers arverett og sikre hverandre ytterligere utover det som følger av loven. Etter dagens arvelov har livsarvingene krav på to tredjedeler av den samlede formue som avdøde etterlater seg i pliktdelsarv, og dette kan videre oppad begrenses til maksimalt til 15G per livsarving. Det er ikke adgang til å råde over pliktdelsarven i testament. Samboere har mulighet til å testamentere en tredjedel av den samlede formue til hverandre, gjerne kalt den frie tredjedel.

Det er også adgang til å innskrenke eller redusere samboerens minstearv i testament. En forutsetning for dette er at samboer får kunnskap om dette før man går bort. Dette gjøres gjerne ved at samboeren bekrefter med signatur på testamentet at han/hun er informert.

«Hvis samboere med særkullsbarn ikke oppretter testament der de tilgodeser hverandre, vil formuen som avdøde etterlater seg tilfalle særkullsbarna i sin helhet.»

Samboere uten felles barn

Samboere uten felles barn har ikke rett til arv i kraft av loven. Dersom et samboerpar ønsker å arve hverandre, må det opprettes testament. Dette skiller seg tydelig fra ektefeller der man har krav på ektefellearv uavhengig av om man har barn sammen eller ikke.

Under utarbeidelse av ny arvelov ble det foreslått minstearv for samboere som har vært sammen de siste fem årene før dødsfallet, men dette ble ikke vedtatt av Stortinget.

Samboere uten felles barn eller barn fra tidligere forhold, har mulighet til å testamentere hele eller deler av formuen til hverandre. Loven setter ingen begrensinger her. Øvrig familie har ikke krav på arv etter loven. Hvis ikke det opprettes testament går arven til avdødes familie, i første rekke foreldre og dernest søsken om foreldrene har gått bort.

Samboere som har barn fra tidligere forhold («særkullsbarn»), har som utgangspunkt adgang til å testamentere den frie tredjedel til hverandre. Særkullsbarna(et) har krav på to tredjedeler i pliktdelsarv. Et unntak fra dette finner vi i arveloven § 13 der det står følgende:

«Arvelateren kan fastsette i testament at den han eller hun har vært samboer med i de siste fem årene før dødsfallet, har rett til arv opp til fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet uten hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv etter § 50»

Bestemmelsen gir testator mulighet til å sikre samboer en minstearv tilsvarende 4 ganger grunnbeløpet med prioritet foran pliktdelsarven. En forutsetning for dette er at samboerforholdet har vart minst 5 år. Dette må gjøres i testamentsform.

Hvis samboere med særkullsbarn ikke oppretter testament der de tilgodeser hverandre, vil formuen som avdøde etterlater seg tilfalle særkullsbarna i sin helhet.

Rett til å sitte i uskifte

Å sitte i uskifte innebærer at skifteoppgjøret utsettes enten til gjenlevende går bort eller til han/hun ønsker å gjennomføre skiftet. Den som vil overta boet uskiftet må også overta gjeld og fordringer som avdøde etterlater seg.

Samboere som har, har hatt eller venter barn med avdøde samboere har som utgangspunkt rett til å sitte i uskifte. Uskifteretten er begrenset til felles bolig, fritidsbolig og bil med tilhørende innbo. Dersom uskifteretten skal gjelde ytterligere eiendeler, eksempelvis bankkontoer, aksjer og fond, må det fastsettes i testament.

Dersom partene både har felles barn og særkullsbarn, må samtlige særkullsbarn samtykke til uskifte. Hvis særkullsbarna(et) har fylt 18 år, kan de utferdige et forhåndsamtykke til uskifte. Samtykkeerklæringen kan inneholde vilkår og betingelser for uskiftet.

Dersom det er ønskelig å gjøre opp arven med særkullsbarna(et) med en gang eller et samtykke til uskifte ikke gis, åpner loven for at man kan sitte i delvis uskifte. Gjenlevende kan gjøre opp arv med særkullsbarna(et), men sitte i uskifte med felles barn.

Samboere som har barn fra tidligere forhold, men ingen felles barn, har ikke adgang til å sitte i uskifte. Loven åpner ikke for dette. Hvis man ønsker å sikre at gjenlevende samboer kan bli boende i felles bolig, kan det utferdiges en tidsbegrenset eller tidsubegrenset avtale om bruksrett. Dette forutsetter samtykke fra særkullsbarna(et) da det innebærer en krenkelse av pliktdelsarven.

Artikkel publisert på Negotia Magasin. Utg.2-2022