Arbeidsgiver har gjennom styringsretten anledning til å bestemme og foreta endringer i arbeidsforholdet til den ansatte. Arbeidsgivers styringsrett defineres som arbeidsgivers rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Styringsretten følger ikke av lov, men er utviklet gjennom langvarig ulovfestet praksis. Hva kan arbeidsgiver bestemme og gjøre overfor den ansatte, og hvilke begrensninger foreligger?
Arbeidsgivers styringsrett må skje innenfor rammen av det arbeidsforholdet som er inngått. Denne begrenses av lovgivning, tariffavtale og det individuelle arbeidsforholdet. Hva som begrenses av det individuelle arbeidsforholdet beror på en tolkning og utfylling av arbeidskontrakten. Sentrale vurderingsmomenter er stillingsbetegnelsen, omstendighetene rundt ansettelse, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforholdet og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen. Det at forholdet ikke er regulert i arbeidsavtalen, innebærer ikke at arbeidsgiver har en fri endringsadgang. Det avgjørende er at stillingens grunnpreg ikke endres. Under følger noen nærmere eksempler på dette. Merk at hvert tilfellet må vurderes konkret.
Adgangen til å gjøre endringer i økonomiske ytelser
Det som er regulert som lønn, kan ikke endres ensidig av arbeidsgiver. Imidlertid kan arbeidsgiver foreta endringer i kollektive pensjonsordninger. Hva gjelder tips fra kunder har Høyesterett (i dom HR-2023-728-A) uttalt at tips må anses som et økonomisk gode de ansatte har krav på. I saken kom Høyesterett til at arbeidsgiver i kraft av styringsretten ikke har grunnlag til å foreta trekk i tips for å dekke arbeidsgiveravgift og kostnader til administrasjon av tipsordninger. I en annen sak (Rt. 2008 s. 856) kom Høyesterett til at arbeidsgiver i kraft av styringsretten kan pålegge at servitører skal dele tips med kokkene. Det avgjørende var utviklingen i restaurantbransjen og at tips ikke var en ytelse fra arbeidsgiver, men gave fra gjestene.
Adgangen til å gjøre endringer i arbeidstid
Det hører under arbeidsgivers styringsrett å treffe bestemmelser om daglig arbeidstid. Imidlertid avgrenses dette av lov, for eksempel arbeidsmiljøloven og tariffavtaler. I en dom fra Høyesterett (Rt. 2009 s. 1465) var spørsmålet om arbeidsgiver kunne pålegge to sykepleiere en ny turnusordning. Sykepleierne var ansatt som senvakter. Høyesterett kom til at arbeidsgiver ikke kunne pålegge sykepleierne å arbeide dagvakter, på bakgrunn av at de var ansatt som senvakter og at dette ville endre stillingens grunnpreg i vesentlig grad.
Adgang til endringer i arbeidsoppgaver
Arbeidsgiver kan ikke ensidig regulere arbeidstakers arbeidsområde dersom dette blir noe vesentlig annet enn det arbeidsavtalen tilsier. I en dom fra Høyesterett (Rt. 2000 s. 1602) var spørsmålet om arbeidsgiver kunne flytte brannredskap som arbeidet på en båt til land. Høyesterett kom til at arbeidsgiver kunne det. Dette var begrunnet i den samfunnsmessige utviklingen. Brannbåten hadde ikke hatt utrykning på mange år, mens det i bransjen var mange årlige utrykninger. I tillegg hadde brannredskapet tidligere heller ikke kun utført arbeidsoppgaver knyttet til båten.
Adgang til endring i organisasjonen
Å beslutte omorganisering, salg av virksomhet og nedleggelse hører innunder arbeidsgivers styringsrett og arbeidsgiver kan ensidig beslutte dette.
Adgang til ansettelser og oppsigelser
Arbeidsgiver kan i henhold til styringsretten ansette hvem vedkommende vil. Dette avgrenses av diskrimineringslovgivningen og arbeidsmiljøloven, for eksempel fortrinnsrett for deltidsansatte. Det hører også under arbeidsgivers styringsrett å si opp ansatte. Imidlertid begrenses dette av arbeidsmiljøloven og kravet til saklighet.
Konsekvensen av brudd
Dersom arbeidsgiver går utenfor styringsretten innebærer dette en oppsigelse med tilbud om ny avtale, også kaldt endringsoppsigelse. Det er da de samme krav som gjelder etter ordinær oppsigelse. Dersom arbeidsgiver ikke har saklig grunnlag for oppsigelse, vil arbeidstaker ha rett til å beholde sin stilling og eventuelt krav på erstatning dersom det foreligger grunnlag for dette.
Publisert først på akademikerforbundet sin hjemme
