Foreldretvist

Foreldretvist

I denne artikkelen vil du få nyttig informasjon om hva som skjer når det foreligger et samlivsbrudd der partene har felles barn sammen.

Utgangspunktet ved et samlivsbrudd

Avtalefrihet

Hvis foreldre går fra hverandre må de sammen forsøke å bli enige om hvor barnet skal bo fast. Foreldrene kan enten bestemme at barnet skal bo fast hos en av foreldrene eller at barnet skal ha delt fast bosted. I utgangspunktet vil delt fast bosted bli praktisert slik at barnet bor annenhver uke hos hver av foreldrene. Det er imidlertid ikke slik at dette er et krav. I visse tilfeller kan samværsomfanget være annerledes, selv om foreldrene avtaler delt fast bosted.

I tillegg til å avgjøre bostedspørsmålet, må foreldrene også forsøke å bli enige om et eventuelt samværsomfang til den andre forelderen, samt om foreldrene skal ha felles foreldreansvar eller ikke.

Meklingstimen

Foreldre som har felles barn sammen under 16 år har lovpålagt plikt til å møte til mekling ved et samlivsbrudd. Formålet med meklingstimen er å inngå en skriftlig foreldresamarbeidsavtale vedrørende spørsmålene tilknyttet foreldreansvar, bosted og samværsomfanget. Foreldrene kan også inngå en privatrettslig avtale om barnebidrag.

Meklingstimen kan bestilles via et familievernkontor eller en ekstern mekler. I forbindelse med meklingstimen vil foreldrene/forelderen ved oppmøte få en meklingsattest som er gyldig i seks måneder. Dette gjelder selv om den andre forelderen ikke møter opp til meklingstimen.

Foreldresamarbeidsavtalen

Hvor omfattende foreldresamarbeidsavtalen skal være, avhenger av hva foreldrene ønsker. Foreldrene har avtalefrihet til å inngå en foreldresamarbeidsavtale som de mener er til barnets beste. Selv om foreldrene ikke kommer frem til en enighet under meklingstimen, er det ikke uvanlig at foreldrene med bistand fra hver av sine advokater forsøker å løse saken i minnelighet før en eventuelt reiser sak for domstolen. I den forbindelse er det vanlig at advokatene forsøker å utforme en foreldresamarbeidsavtale som begge foreldrene tilslutt kan godta og anser som barnets beste.

Hvis foreldrene på et senere tidspunkt er enige om å endre foreldresamarbeidsavtalen, kan de når som helst gjøre dette. Hvis foreldrene ikke er enige om å endre en inngått foreldresamarbeidsavtalen, vil avtalen som utgangspunkt gjelde frem til foreldrene bli enige om noe annet eller domstolen avgjør saken. Det er derfor viktig at foreldrene ikke skriver under på en foreldresamarbeidsavtale, dersom de ikke mener avtalen er til barnets beste og ønsker å forholde seg til avtalen.

Saksgangen i en foreldretvistsak for domstolen
Stevning og tilsvar

Hvis foreldrene ikke er enige om å inngå en foreldresamarbeidsavtale eller endre allerede inngått foreldresamarbeidsavtale, kan foreldrene reise sak for domstolen. Dette innebærer at en av foreldrene kan innsende en stevning til domstolen med påstand om hva vedkommende mener er til barnets beste i forbindelse med foreldreansvar, fast bosted og/eller samvær. I forbindelse med stevningen må forelderen fremlegge en gyldig meklingsattest. Dette gjelder imidlertid ikke der en av foreldrene er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn etter straffeloven eller i slike tilfeller er overført til tvungent psykisk helsevern eller idømt tvungen omsorg.

Som utgangspunkt skal saken reises og behandles for den domstolen der barnet har verneting, som vil si der barnet bor fast.

Den andre forelderen vil i løpet av kort tid få informasjon om stevningen og få en frist til å innsende et tilsvar der vedkommende også fremlegger sin påstand om hva vedkommende mener er til barnets beste.

Saksforberedende rettsmøter

Når saken er reist for domstolen, vil domstolen som den klare hovedregel innkalle foreldrene til et saksforberedende rettsmøte der formålet er å inngå en midlertidig avtale eller endelig avtale/rettsforlik. Dette gjelder også dersom en av foreldrene har reist sak om midlertidig avgjørelse. Bakgrunnen for dette er at domstolen som et utgangspunkt ønsker å høre foreldrene muntlig før domstolen eventuelt avsier en midlertidig avgjørelse i saken. Det er kun unntaksvis at domstolen fatter en midlertidig avgjørelse før foreldrene har uttalt seg muntlig i et saksforberedende rettsmøte og/eller under hovedforhandling.

I forbindelse med det saksforberedende rettsmøte vil domstolen som regel oppnevne en sakkyndig psykolog som har samtale med hver av foreldrene i forkant av det saksforberedende rettsmøte, samt eventuelt barnet hvis barnet skal bli hørt. Domstolen kan også bestemme i mandatet til den rettsoppnevnte sakkyndigen at vedkommende skal foreta andre undersøkelser, som eksempelvis å observere foreldrene sammen med barnet.

I noen tilfeller vil dommer, også/eller istedenfor sakkyndig, selv snakket med barnet i forkant av det saksforberedende rettsmøtet.

Ettersom barnesaker går for lukkede dører i domstolen, vil ikke andre enn dommer, sakkyndig, foreldrene og eventuelt foreldrenes advokater være til stede. Selv om saken omhandler barnet, skal derfor ikke barnet selv være tilstede.

Under det saksforberedende rettsmøtet vil foreldrene få lov til å uttale seg om hva de mener er til barnets beste. Ofte vil også dommer og/eller den oppnevnte sakkyndigen forsøke å mekle mellom foreldrene. Dommeren vil som regel forsøke å få foreldrene til å se fremover og i alle fall få foreldrene til å inngå en midlertidig avtale frem til et nytt saksforberedende rettsmøte. I de fleste tilfeller har foreldrene en prøveordning på noen måneder, for å se om saken kan bli løst i minnelighet uten at det blir berammet en hovedforhandling. Det vil si at det ikke er uvanlig at foreldrene møtes til to til tre saksforberedende rettsmøter, før saken blir løst med en endelig avtale/rettsforlik.

Hovedforhandling

Hvis ikke foreldrene kommer frem til en endelig avtale/rettsforlik i saken, vil det bli berammet en hovedforhandling. Dette innebærer at foreldrene ønsker at det blir avsagt en dom og eventuelt også en midlertidig avgjørelse frem til rettskraftig dom foreligger i saken.

I forbindelse med berammelse av hovedforhandlingen, vil det ofte i barnesaker være slik at det oppnevnes en sakkyndig som får et utvidet mandat der vedkommende foretar ytterligere undersøkelser om hva som vil være til barnets beste. Eksempelvis vil den sakkyndige ofte foreta nye samtaler hos hver av foreldrene, observere barnet sammen med hver av foreldrene hjemme hos den enkelte, høre barnet der barnet skal bli hørt, ha samtaler med barnehage, skole, familiemedlemmer, venner, m.m. Sakkyndig vil også i den forbindelse ofte vurdere begge foreldrenes omsorgs- og samværskompetanse, slik at domstolen har et bedre grunnlag for å vurdere hva som er til barnets beste. Før hovedforhandlingen vil sakkyndig innsende en sakkyndigrapport som vil omhandle det sakkyndig har fått i mandatet sitt, slik at foreldrene får innsyn i sakkyndig sitt arbeid og vurderinger.

Under hovedforhandlingen vil hver av foreldrene/foreldrenes advokater først få holde et innledningsforedrag der en gjennomgår partenes versjon av saken og dokumentere de bevisene en mener er sentrale. Ofte vil det i en barnesak for domstolen innebære at foreldrene/foreldrenes advokater gjennomgår partenes samliv der en beskriver hvem som har hatt omsorgen for barnet, hvem som har hatt foreldrepermisjon, ansvar for henting/levering i barnehage/skole, lekser, matlaging, legging, m.m. I tillegg gjennomgår en ofte også hvordan fordelingen av vært siden samlivsbruddet til per dags dato, samarbeidet mellom partene, barnets uttalelser og eventuelt spesielle hendelser som har skjedd som kan kaste lys over hva som vil være til barnets beste fremover.

Etter at hver av foreldrene/foreldrenes advokater har gjennomgått sitt innledningsforedrag, vil foreldrene få uttale seg om sin versjon av saken. I forbindelse med dette vil både foreldrenes advokater, dommer og sakkyndig få mulighet til å stille spørsmål til foreldrene.

I tillegg vil det ofte bli ført vitner fra hver av partene, der også foreldrenes advokater, dommer og sakkyndig får mulighet til å stille spørsmål. Etter at både foreldrene og vitnene har forklart seg, vil den oppnevnte sakkyndigen få forklare seg og gjennomgå sin sakkyndigrapport. Tilslutt vil foreldrene/foreldrenes advokater prosedere ved å holde sitt sluttinnlegg om hva en mener er til barnets beste og nedlegge påstand om hva en mener domstolen bør komme frem til i sin avgjørelse.

Ettersom det er å anses som barnets beste at foreldrene klarer å bli enige om en endelig avtale, vil domstolen som regel også under hovedforhandlingen opplyse om at det er mulighet for at foreldrene istedenfor å få en avgjørelse heller selv inngår et rettsforlik i saken. Bakgrunnen for dette er også fordi det ofte kan være usikkerheter tilknyttet å få en avgjørelse fra domstolen, og risiko for at den ene av foreldrene ikke blir fornøyde med avgjørelsen og anker saken videre i rettssystemet.

Hvis ikke foreldrene inngår et rettsforlik, vil dommeren etter prosedyre og eventuelt replikk og duplikk erklære forhandlingene avsluttet.

Dom
Som hovedregel skal avgjørelsen fra domstolen avsies to uker etter avsluttet hovedforhandling, men det er ikke uvanlig at foreldrene får avgjørelsen etter dette på grunn av dommerens arbeidskapasitet. Foreldrene må derfor påberegne at det vil foreligge en avgjørelse fra domstolen etter omtrent tre uker etter at hovedforhandlingen er avsluttet.

Ankemuligheter
Hvis foreldrene er uenig i avgjørelsen fra tingretten, har de mulighet til å innsende en anke til lagmannsretten. Imidlertid vil det ikke være slik at det automatisk blir en ny rettssak med ankeforhandling, da lagmannsretten har mulighet til å nekte anken fremmet hvis de mener anken klart ikke kan føre frem.

Hva legger domstolen vekt på i en foreldretvistsak?
Hvis foreldrene ikke kommer frem til en enighet vedrørende hvem som skal ha foreldreansvaret, hvem som skal ha fast bosted eller om det skal være delt fast bosted og/eller samværsomfanget, må domstolen avgjøre spørsmålene. I den forbindelse må domstolen forholde seg til barneloven og legge vekt på de sentrale momentene som fremgår av rettspraksis.

Det overordnede hensynet

Det fremgår av barneloven § 48 at en avgjørelse om foreldreansvar, fast bosted og samvær først og fremst skal rette seg etter det som er «best for barnet». Barnets beste er altså det overordnede hensynet.

Hva som er barnets beste, beror på en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering av flere momenter, blant annet barnets eget ønske, foreldrenes samarbeidsevne, barnets behov og tilknytning til hver av foreldrene, foreldrenes personlige egenskaper og omsorgsevne, risikoen ved miljøskifte, omsorgsmulighetene fremover, best samlet foreldrekontakt, og andre forhold som har betydning for barnets oppvekstsituasjon og utviklingsmuligheter i sin helhet. 

Videre fremgår det av barneloven at ved alle avgjørelsene skal det tas hensyn til at barn ikke må bli utsatt for vold eller på annen måte bli utsatt slik at den fysiske eller psykiske helsen blir utsatt for skade eller fare.

Barnets rett til å bli hørt

Barn som har fylt 7 år og yngre barn som er i stand til å danne sine egne synspunkter, skal få informasjon og anledning til å si sin mening før det treffes avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Meningen til barnet skal bli vektlagt etter alder og modenhet. Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener i forbindelse med disse spørsmålene. Dette tilsier imidlertid ikke at barnet selv får bestemme eksempelvis hvor barnet skal bo, da det i alle tilfeller må vurderes ut ifra en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering der flere momenter vil bli vurdert og vektlagt.

Fremtidsrettet vurdering

Det fremgår av rettspraksis at spørsmålene i en foreldretvist for domstolen skal avgjøres ut fra forholdene på avgjørelsestidspunktet og ta sikte på å finne den løsningen som må antas å være best for barnet i tiden fremover. Domstolen må gjøre en konkret vurdering av alle relevante omstendigheter, da det i foreldretvistsaker ikke kun er en vanlig bevisvurdering, men en bred og fremtidsrettet vurdering. I slike vurderinger må en vurdere hvilket alternativ som vil gi best trygghet for barnets oppvekst og utvikling.

I en foreldretvistsak skal derfor domstolen i utgangspunktet vurdere hva som vil være til barnets beste i en fremtidsrettet vurdering, og legge mindre vekt på hendelser tilbake i tid, med mindre de kan kaste lys over hvordan forholdene antas å bli fremover.

Foreldreansvar 
Det følger av barneloven § 30 at den eller de som har foreldreansvaret har rett til å bestemme over barnet i personlige forhold. Har foreldrene felles foreldreansvar, skal de ta slike avgjørelser sammen. Under foreldreansvaret hører blant annet valg tilknyttet vergemål, avgjørelser om medisinsk behandling, valg av type skole, samtykke til inngåelse av ekteskap, innmelding i trossamfunn, statsborgerskap, utsendelse av pass og bankkonto, m.m.

Foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets interesser og behov. Det fremgår også klart av bestemmelsen at barn ikke må bli utsatt for vold eller på annen måte bli behandling slik at barnets fysisk eller psykisk helse blir utsatt for skade eller fare. Dette gjelder også når volden brukes som ledd i oppdragelsen av barnet. Bruk av vold og skremmende eller plagsom adferd ovenfor barnet er forbudt.
 
I rettspraksis er det lagt til grunn at foreldrene i utgangspunktet har felles foreldreansvar etter barneloven §§ 34 eller 35 med mindre «særlige grunner» tilsier at en av foreldrene bør ha foreldreansvaret alene. Eksempelvis vil dette være dersom den ene forelderen ikke har noe kontakt med barnet eller der en forelder ved flere anledninger nekter å godkjenne pass/ID-kort som medfører at barnet ikke har gyldig ID og mulighet til eksempelvis å reise utenlands på ferier.

Fast bosted

Etter barneloven § 36 annet ledd kan domstolen avgjøre at barnet skal ha fast bosted hos en av foreldrene. Dersom det foreligger særlige grunner, kan domstolen avgjøre at barnet skal ha delt fast bosted. Det vil si at domstolen bare unntaksvis fastsetter delt fast bosted. Bakgrunnen for dette er fordi det ved delt fast bosted kreves at foreldrene blant annet samarbeider godt. Ved at saken er for domstolene og foreldrene ikke har klart å komme frem til en endelig avtale seg imellom, taler for at foreldrene ikke samarbeider godt og at det mest sannsynlig foreligger et høyt konfliktnivå. Hvis domstolen likevel skal komme frem til at det er til barnets beste å ha delt fast bosted, må domstolen legge til grunn at denne ordningen vil være til barnets beste.

I forbindelse med vurderingen om det skal være fast bosted hos en av foreldrene eller delt fast bosted, vil domstolen vurdere flere av momentene som fremgår under «barnets beste»-vurderingen. Det vil si barnets eget ønske, foreldrenes samarbeidsevne, barnets behov og tilknytning til hver av foreldrene, foreldrenes personlige egenskaper og omsorgsevne, risikoen ved miljøskifte, omsorgsmulighetene fremover, best samlet foreldrekontakt, og andre forhold som har betydning for barnets oppvekstsituasjon og utviklingsmuligheter i sin helhet. 

Bostedsforelderen har ansvaret og bestemmelsesrett over større avgjørelser tilknyttet barnet som valg av barnehage, SFO, fritidsaktiviteter, m.m.

Samvær

Det følger av barneloven §§ 42 og 43 at samværsforelderen og barnet har rett på samvær med hverandre. Samvær må imidlertid være til barnets beste, jf. barneloven § 48. Hvor stort samværsomfang den andre forelderen vil få med sitt barn, vil variere fra sak til sak. «Vanlig samvær» etter barneloven er definert med at barnet er hos samværsforelderen én ettermiddag i uken med overnatting og annenhver helg, samt til sammen tre uker sommerferie og annenhver vinter-, påske-, høst- og juleferie. 

Flere av de samme momentene som fremgår ovenfor i artikkelen er relevante ved vurderingen om hvor stort samværsomfang det skal være med samværsforelderen og barnet. I tillegg fremgår det av barneloven § 43 av ved vurderingen av samværsomfanget, skal en i avgjørelsen fra domstolen også legge vekt på hvor gammelt barnet er, hvilken tilknytning barnet har til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldrene og hensynet til barnet ellers. Dersom hensynet til barnet tilsier det, kan det også under samværet fastsettes vilkår. Eksempel på vilkår vil være om samværet skal finne sted et spesielt sted, om samværet skal være under tilsyn, m.m.

Når barnet er hos forelderen har forelderen som utgangspunkt rett til å bestemme over dagligdagse beslutninger, som valg av påkledning, mat, stell, lekser, leggetid, hvem som skal være tilstede under samværet m.m. Unntakstilfellet er eksempelvis der en mener samværsforelderen ikke beskytter barnet, hvis samværsforelderen utsetter barnet for kontakt med personer der en mistenker at personen utøver vold mot barnet, er påvirket av alkohol, rus, m.m. I slike tilfeller kan det settes vilkår under samværene, eksempelvis at samværene skal være på et gitt sted, andre personer skal være til stede og/eller at visse personer ikke får lov til å være til stede under samværene.