Det er svært vanlig i Norge i dag at kjærester lever sammen uten å være gift. Dette gjelder spesielt unge i nyetablerte parforhold, der samboerskap i dag er hovedregelen. Gjennom de siste 20-30 årene har det skjedd en utvikling i samfunnet, der vi nå ser at også voksne og mer etablerte par velger å leve i ugift samliv. Dette kan gi noen utfordringer når det gjelder økonomi og eierforhold.

De fleste samboere praktiserer til en viss grad sammenblandet økonomi, og det er ikke alltid like lett å ha kontroll over hvem som bidrar med hva underveis i samboerskapet. Eierforhold mellom samboere er i stor grad gjenstand for tvist ved samlivsbrudd, noe som markerer behovet for å avklare den økonomiske ordningen mellom partene underveis i samlivet. Vet du hvordan du sikrer dine verdier i et samboerskap?

Som et bakteppe for den videre fremstillingen er det viktig å presisere at valg av samlivsform har betydning for det økonomiske oppgjøret ved et samlivsbrudd. Eierforholdene mellom partene vil settes på spissen ved et samlivsbrudd, og det er derfor viktig å ha dette helt klart for seg allerede ved samlivets begynnelse. Reglene etter norsk rett for det økonomiske oppgjøret etter endt samliv mellom to parter, er prinsipielt forskjellige avhengig av om man har vært gift eller samboere.

Denne artikkelen skal kort gjøre rede for hovedlinjene i norsk rett om eierforhold mellom samboere, både underveis i samboerskapet og ved et eventuelt brudd.

Fastsettelse av eierforhold

Utgangspunktet i norsk rett er at etablering av samboerskap ikke medfører noen endring i eiendomsretten til de verdier samboerne har. I motsetning til ektefeller, har ikke den ene samboeren krav på noe av de verdier den andre erverver underveis i samlivet. Den store hovedregelen er derfor at hver av samboerne tar med seg alle sine eiendeler, verdier og personlig gjeld ut av samboerskapet ved endt samliv, uavhengig av om eiendelen ble kjøpt før eller etter partene ble samboere.

En slik ordning kan ved første øyekast fremstå både rimelig og ukomplisert, der hver av samboerne går inn og ut av et samboerskap med sine egne eiendeler, verdier og gjeld. Dette utgangspunktet er likevel ikke så ukomplisert i praksis.

I de fleste samboerskap ser man at det praktiseres en viss grad av sammenblandet økonomi. I de parforhold der det også er felles barn, er det ofte lite kontroll over hvem som har betalt for hva og hvem som har bidratt med hvilke penger. I mange tilfeller er de ulike utgiftspostene mer eller mindre tilfeldig fordelt mellom samboerne, og utgifter trekkes kanskje fast fra en konto der samboerne bidrar ulikt. I disse tilfellene er det ofte vanskelig å trekke grensen mellom hva som er «ditt, mitt og vårt».

Eneeie, sameie og medeiendomsrett

Det er vanlig å skille mellom to typer eierforhold i samboerskap: eneeie og sameie. Eneeie betyr at kun den ene samboeren er eier av gjenstanden, mens sameie betyr at samboerne eier gjenstanden i fellesskap.

Eiendeler som er den enkelte samboers eneeie, vil vedkommende i utgangspunktet kunne ta med seg ut av samboerskapet uten å måtte dele med den andre. Slike eiendeler vil også den enkelte samboer ha full rådighet over underveis i samlivet, hvilket betyr at man kan leie ut eller selge denne uten den andres samtykke. Dette gjelder i utgangspunktet også fast eiendom, selv om denne benyttes som samboernes felles bolig.

For eiendeler som er sameie har hver av samboerne rett til å ta med seg ut av samboerskapet verdier tilsvarende vedkommende sin eierandel. Den enkelte samboer kan også råde fritt over sin eierandel underveis i samboerskapet, likevel med visse begrensninger.

Det rettslige utgangspunktet mellom samboere er at eiendeler partene alene eier eller blir eiere av i løpet av samlivet, normalt ikke blir sameie mellom dem. Det kan likevel oppstå et sameie mellom partene i de tilfellene der dette enten er avtalt, eller det foreligger annet rettsstiftende moment. Når begge samboerne har bidratt til ervervelsen, og ervervet anses å være et felles prosjekt, vil samboerne normalt anses å være sameiere. Dette er uproblematisk der samboerne betaler like mye hver for en gjenstand, og eier en halvpart hver.

I mange tilfeller er det slik at den ene eller begge eier noe fra tidligere, og da særlig bolig. I disse tilfellene oppstår spørsmålet om den andre gjennom ulike bidrag kan bli medeier i disse gjenstandene over tid. Den ene samboeren kan gis eiendomsrett i den andres eneeie dersom det ytes direkte økonomisk bidrag, som for eksempel innskudd av egenkapital, nedbetaling av lån, selvbygging og oppussing. Bidrag kan også skje indirekte, som for eksempel ved hjemmearbeid eller betaling av forbruksutgifter. Et indirekte bidrag vil kunne være av betydning hvor dette har frigjort tid eller kapital for den andre parten til å erverve gjenstanden.

I praksis skal det likevel svært mye til for at den ene samboeren skal kunne oppnå medeiendomsrett til verdier som er den andre samboerens eneeie. Dersom den ene samboeren bruker tid og penger på for eksempel å pusse opp den andre samboerens bolig, får man ikke nødvendigvis noe igjen for dette ved et eventuelt senere brudd. Det er derfor svært viktig at samboere regulerer eiendomsforholdene underveis i samlivet, og da gjennom å lage en samboerkontrakt.

Samboerkontrakt

Vi i Legal24 Advokatfirma anbefaler alltid samboere som har sammenblandet økonomi og/eller eier formuesgoder sammen, å opprette en skriftlig samboerkontrakt. I praksis vil dette være helt nødvendig der to samboere typisk kjøper felles bolig, eller andre formuesgoder av en viss verdi. Ofte vil det ikke være samsvar mellom den eierbrøken som tinglyses på skjøtet til boligen, og det som er det reelle eierforholdet. Det kan for eksempel være at den ene samboeren har bidratt med mer egenkapital ved boligkjøpet enn den andre, eller at samboerne praktiserer ulik fordeling av låne- og felleskostnader hver måned. Dette er typisk i parforhold der den ene tjener mer enn den andre.

Som forklart ovenfor, oppstiller ikke norsk lov en klar løsning for hvordan grensen mellom eierskap, gjeldsforhold og fordeling av verdier etter endt samboerskap skal trekkes opp.

Ved å nedtegne eierforholdene i en samboerkontrakt, sikrer man seg økonomisk ved et eventuelt samlivsbrudd. Dette vil spare samboerne for krangling, tid og penger dersom forholdet går opp i røyk. Samboerne vil også ved å opprette en samboerkontrakt få en oversiktlig og forutsigbar økonomisk ordning underveis i samlivet, noe som vil bidra til å redusere det konfliktpotensialet økonomi ofte representerer i et parforhold. Det er også full avtalefrihet, slik at samboerne selv gjennom dialog med advokat kan få satt opp en skreddersydd ordning som er tilpasset akkurat deres situasjon.

Dersom du er i et samboerforhold og ønsker å opprette en samboerkontrakt, eller du ønsker mer informasjon om hvordan du kan sikre deg økonomisk ved et samlivsbrudd, er vi i Legal24 Advokatfirma her for å hjelpe deg. Vi har avtale med Negotia som gir medlemmene spesialbetingelser ved juridisk bistand. Ta kontakt, så finner vi en løsning som passer nettopp for dere.