Dersom du skal bestemme hva som skal skje med dine verdier og eiendeler ved din død, og dette avviker fra arvelovens regler, må du opprette et testament. Et testament må opprettes i bestemte former for å være gyldig. Videre setter arveloven begrensninger for hva som gyldig kan bestemmes i et testament. Dette er bakgrunnen for at mange ønsker advokatbistand ved opprettelse av testament.

Stortinget har vedtatt en ny arvelov som gjør endringer i nåværende arvelov. Den nye loven har imidlertid ikke trådt i kraft ennå, og det er foreløpig ikke klart når dette vi skje. Et testament som er gyldig opprettet etter nåværende arvelov vil også være gyldig når den nye loven trer i kraft. Den nye loven gjør likevel endringer i hva som gyldig kan bestemmes i testamentet. Etter ikrafttredelsen vil det derfor være en overgangsperiode på ett år. Enkelt forklart innebærer dette at man da har ett år på seg til å opprette et nytt testament for å sikre at det er i samsvar med den nye arvelovens regler.

Jeg vil nedenfor gi en rask innføring i noen av de viktigste endringene i ny arvelov.

Barnas rett til pliktdelsarv

Verdimessig begrensning i testasjonsfriheten

Både i nåværende og ny arvelov er 2/3 av formuen man etterlater seg pliktdelsarv for barna. Det innebærer at man ikke kan bestemme over denne formuen i et testament. Etterlater man seg barn eller barnebarn, er det derfor som hovedregel kun 1/3 av formuen man kan råde over i testamentet.

I dagens arvelov er det en beløpsmessig begrensning på pliktdelsarven som betyr at man likevel kan redusere arven hvert av barna skal ha til 1 million kroner. I den nye arveloven endres beløpsbegrensningen til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden (15 G) ved dødsfallet. Grunnbeløpet endres 1. mai hvert år, og per i dag utgjør 15 G cirka kr 1,5 mill. I et testament bør det gis uttrykk for om man kun mener å testamentere bort den frie tredjedelen eller om man også ønsker å begrense barnas rett til arv beløpsmessig.

Dagens begrensning i å råde over eiendeler av større verdi opphører

I dagens arvelov kan man heller ikke kvalitativt bestemme over pliktdelsarven. Det betyr at dersom du har tre barn og alle dine verdier er plassert i en eiendom, kan du per i dag ikke gyldig bestemme at et av barna skal arve denne eiendommen, da dette vil krenke de andre barnas arverett. Dette endres i den nye arveloven.

I den nye arveloven er det fastsatt at man i et testament kan bestemme at et av barna skal få en bestemt eiendel, selv om eiendelens verdi er større enn barnets del av arven. Forutsetningen er da at barnet, dersom hun/han skal arve eiendelen, betaler det overskytende til dødsboet. Den nye arveloven gir deg dermed en større mulighet til å bestemme hvem som skal overta løsøre og eiendom etter din bortgang. Vi i Legal24 erfarer at det er mange som ønsker å bestemme hvem som skal arve for eksempel hytta eller boligen og dette blir nå enklere.

Ektefellers og samboeres arverett

For ektefellers og samboeres arverett videreføres i all hovedsak dagens regler i ny lov.

Ektefellers arverett

Ektefellen etter avdøde vil fortsatt ha rett på en fjerdedel av arven dersom arvelater etterlater seg livsarvinger, og halvparten av arven dersom arvelater etterlater seg foreldre eller søsken. I andre tilfeller så arver ektefellen alt. Ektefellen vil også fortsatt ha rett på en minstearv som ikke kan begrenses ved testament.

Samboeres arverett

Både i nåværende og ny arvelov har man ikke som samboere en automatisk arverett etter hverandre kun i kraft av å leve sammen. Dersom du lever i et samboerforhold er det derfor særlig viktig å tenke på om dere ønsker å sikre hverandre ved død.

Det er kun de samboerne som har, har hatt eller venter barn med hverandre, som har rett til arv. Her videreføres dagens regel om at arven kun utgjør 4 ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil si per i dag cirka 400 000 kroner. Dersom du har barn sammen med din samboer og du ønsker at dere skal arve mer etter hverandre, må dere opprette et testament.

Dersom man lever i et samboerskap og ikke har, har hatt eller venter barn med hverandre, har man ingen rett til arv etter verken nåværende eller ny arvelov. Dersom du befinner deg i et barnløst samboerskap, må dere opprette et testament dersom dere ønsker å arve hverandre.

Endringer i råderetten i et uskiftet bo

Hva uskifte innebærer

Når den ene ektefellen dør har den andre ektefellen på nærmere bestemte vilkår rett til å overta ektefellenes samlede formue som er felleseie, uskiftet. Uskifte innebærer at gjenlevende som utgangspunkt kan råde fritt over både sin egen og avdødes formue og at arveoppgjøret utsettes til et senere tidspunkt. Særkullsbarn etter avdøde har rett på arven sin med en gang og gjenlevende kan derfor kun sitte i uskifte med deres arv dersom særkullsbarna samtykker.

Gjenlevende ektefelles råderett over uskifteboet

Hovedregelen etter både nåværende og ny arvelov er at lengstlevende ektefelle råder fritt over den samlede formuen i uskifteboet. Det gjelder likevel flere begrensninger i hva gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte kan foreta seg.

I nåværende arvelov er det aldri lov til å gi bort fast eiendom når man sitter i uskifte. Dette innebærer at gjenlevende ektefelle verken kan gi bort fast eiendom eller selge en eiendom til underpris da dette også vil innebære en gaveoverføring. Videre kan ikke gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte gi bort gaver som står i misforhold til formuen i boet.

I den nye arveloven fjernes det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom mens man sitter i uskiftet bo. Det vil fortsatt være forbudt å gi gaver som står i misforhold til formuen i boet, men nå slik at også fast eiendom skal vurderes under denne bestemmelsen. I praksis vil man normalt likevel rammes av bestemmelsen når man gir bort fast eiendom, da eiendom ofte vil ha en høy verdi sammenliknet med andre verdier i boet.

Når man vurderer om en gave eller flere gaver samlet sett står i misforhold til formuen i boet, tar man utgangspunkt i en sammenligning av boets samlede verdier på gavetidspunktet og størrelsen på de gavene som er gitt.

Hvis den lengstlevende ektefellen har gitt en gave som står i misforhold til formuen i boet, gjelder det en søksmålsfrist på ett år. En arving som mener at gjenlevende har gitt en gave som står i misforhold til formuen til boet, må altså reise søksmål senest innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gaven, med krav om at gavemottaker tilbakefører gavens verdi.

Avslutningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på at dette kun var en enkel gjennomgang av noen av endringene som er vedtatt i ny arvelov. Det vil ofte være unntak og særregler som kommer til anvendelse. Ved behov for bistand i forbindelse med arveplanlegging og opprettelse av testament, anbefaler vi at dere tar kontakt med oss i Legal24 Advokatfirma. Dersom du har opprettet et testament etter nåværende arvelov, anbefales det at du tar kontakt så snart det nye loven er trådt i kraft for en vurdering av om du bør opprette et nytt testament.

Artikkel publisert på Negotia Magasin. Utg.1-2020